Skip to main content
Fugl

Sniff og Lakris

Av 14. februar 2022mars 8th, 2022Ingen kommentarer

Hils på undulatene Sniff og Lakris!

Jeg heter Lakris og ble funnet flyvende ute helt alene. Heldigvis var det noen snille mennesker som fanget meg for jeg var bare ca. 6 måneder og kunne ikke klart meg ute særlig lenge. Jeg var veldig sulten da jeg kom til fosterfamilien min, så sulten at jeg glemte at jeg ikke var tam og tok meg derfor ikke tid til å gå av fingeren til fostermamma før jeg heiv i meg maten.

Dette er heldigvis en stund siden nå. Jeg synes fortsatt at hender er litt skumle men jeg kan godt sette meg på ryggen din eller sitte ved siden av deg i sofaen. Det er ikke noe problem altså. Jeg er forøvrig veldig nysgjerrig og leken og jeg vil helst fly så mye fritt som bare mulig. Særlig bøker synes jeg er spennende så om du har noen bøker som tåler å bli lest litt hardt i så blir jeg veldig glad da jeg leser mye med nebbet mitt.

Foruten å lese bøker så er jeg skikkelig god på å finne på nye steder å leke så fosterfamilien min ler ofte av alle de rare gjemmestedene mine. Jeg er heldigvis flink til å titte frem når fostermamma roper på meg. Såpass høflig bør man være tenker jeg. Jeg ønsker meg et for-alltid-hjem sammen med kompisen min Sniff der vi kan få fly utenfor buret hver eneste dag og der ingen blir sinte på meg om jeg leser i stykker en bok eller to.

Jeg heter Sniff og er ca. 2 år gammel. For tiden bor jeg i fosterhjem etter å ha bodd med en litt eldre kar en stund. Han var hyggelig han altså, men siden han var halvt engelsk så var han litt for rolig og lat for min smak. Nå flyr jeg sammen med andre aktive undulater hver dag og det er kjempegøy! Aller morsomst synes jeg det er å leke med Lakris. Hun er uten tvil den mest nysgjerrige og lekne undulaten jeg har møtt og hun finner alltid på nye leker og gjemmesteder til henne og meg. Dagen blir aldri kjedelig med Lakris så det er viktig for meg at jeg får være sammen med henne i mitt nye hjem.

Jeg er ikke redd for mennesker og setter meg gjerne på hodet eller skulderen din. Jeg kan sitte på fingeren din også men jeg har ikke helt skjønt poenget med det så jeg ser litt forvirret ut når jeg gjør det sier fostermamma. Jeg har imidlertid skjønt at mennesker synes det er fint med en fugl på fingeren så jeg gjør det innimellom for å glede menneskene rundt meg. Jeg er forresten oppvokst i et musikerhjem så jeg har i følge fostermamma noen ekstra pene sangriller som ikke de andre fuglene kan. Jeg er litt stolt av det, så da passer jeg på å synge litt ekstra høyt så alle hører meg.

Mitt foralltidhjem må inneholde Lakris og mye tid ute av buret til å leke med henne.

Har du et hjem til disse blidfisene? Ta kontakt på fugl@dooa.no.