Storm og Tasselabb

Advarsel! Kjekkaser her. Trenger kanskje ikke si det, for det ser du vel? 😉
Kan du tro at noen dumpet oss helt alene ved en mørk skog i Hurum? Både mamma, pappa, tante, jeg og mine fire søsken. Så da heter jeg selvsagt Storm. Jeg var veldig redd og ble sist fanget av alle i familien en natt med mye regn og vind. Jeg er litt forsiktig av meg, men når vi blir kjent, er jeg ganske så kul, tenk! Du ser vel at jeg er den mørkeste på bildet? Fostermor sier jeg er nett og pen, he he.
Broren min, Tasselabb, er mer rolig. Bedagelig, sier fostermor. Flopper og slapper av når han kan. Han er den største av oss. Sikkert fordi han liker å sitte på fanget og få kos. Jeg har skjønt at det sikkert er godbiter involvert, så jeg kommer jeg også. Tasselabb blir stille og ukomfortabel om han blir løftet, så ikke misforstå ham. Vi reagerer alle litt forskjellig. Vi liker altså ikke å bli båret rundt, men det kan aksepteres. Vi kommer til deg for kos og godbiter når vi blir ordentlig kjent. Vi kan omplasseres hver for oss, men vi liker ikke å være alene, for kaniner er kolonidyr, tenk. Vi har tre søstre også. Ta kontakt da vel 🙂 Vi forteller gjerne mer, eller kanskje du vil komme å hilse på oss?

Kontakt: post@dooa.no

Sist oppdatert: 21.10.2020

Personvern og cookies