Salomon

Jeg heter Salomon Sarpsborg og de tror jeg er 6 år. Da jeg ble funnet hadde jeg knukket to hjørnetenner nede og fått en del juliing av en annen katt, jeg hadde også diare og var ganske sliten og pjusk. Dyrlegen kastrerte meg, trakk en betent tann og ga meg vaksine og et fôr som hjalp på magen min. Det var litt av en påkjenning, men nå har jeg det mye bedre. Dessverre fikk jeg påvist FIV-virus, som rammer immunforsvaret mitt, og det må jeg leve med resten av livet. Det må følges opp, og dersom jeg får en infeksjon eller sykdom så kan det kanskje bli veldig alvorlig for meg. For tiden er fostermor og dyrlegen fornøyd med helsen min og jeg trives godt i et liv med regelmessig mat som stabiliserer magen min, vann, kos, lek og hvile.

 

Pga FIV-viruset må jeg være innekatt. Derfor vil jeg gjerne komme til et sted hvor jeg kan få tilgang på frisk luft uten at jeg kan stikke av. Jeg skal heller ikke møte andre katter som ikke har FIV-virus. Om du har balkong for eksempel, vil halen min gå rett i været av fryd.

 

Jeg kan være litt usikker på mennesker jeg ikke kjenner, men har du godbit, gir meg litt tid til å bli kjent med deg og klør meg på hodet eller blunker til meg, så jeg skjønner at du er snill og da vil jeg slappe av. I mitt nye hjem vil jeg nok fort finne meg til rette om jeg kan trekke meg tilbake når jeg trenger det og du gir meg mat og vann og tar kontakt med meg. I fosterhjemmet mitt tilbrakte jeg mye tid under sofaen en ukes tid, men jeg var stadig mer ute og viste fostermor tillit ved å snuse på hendene hennes, hoppe opp mot hånden hennes og sovne på fanget hennes.

 

Jeg liker å slappe av om dagen, og ligger gjerne på fanget ditt eller et annet behagelig sted (på en stol, i en sofa, på gulvet). Om du sitter og spiser, leser eller bare ved en tilfeldighet setter deg ned, kan jeg raskt finne frem til min favorittstilling på fanget ditt. Og da er jeg ofte flink til å si fra hvor jeg liker å bli kost, eller om du bare skal la meg ligge til jeg går lei. Det er skikkelig kjedelig når du reiser deg før jeg er ferdig med kosen, men jeg tilgir deg raskt.

 

Om du gjør rolige yogaøvelser eller andre rolige øvelser på gulvet, vil jeg gjerne være med, for da finner vi samme bølgelengde. Og dersom magen eller brystet ditt er ledig vil jeg gjerne være akkurat der.

 

Jeg elsker å bli klødd på hodet, og de fleste steder på kroppen. Men la magen min være i fred. Jeg setter grenser på en bestemt, men forsiktig måte om du gjør noe jeg ikke liker. Derimot kan jeg kosebite innimellom når du klør meg og det bare er såååååå godt å være sammen deg.

 

Jeg vil gjerne ligge i sengen når du legger deg, men jeg forsvinner i løpet av natten og da lever jeg et nattlig katteliv om jeg får lov til det. Det er så mye spennende å utforske om natten og jeg vil gjerne få utløp for overskuddsenergi om natten. Også selv om du leker med meg.

 

Når vi leker, så kan jeg bruke litt tid på å bli varm i trøya. Da syns jeg det er fryktelig spennende med en liten tøymus, eller små ting som triller av gårde, eller rare figurer i enden av en tråd. Blir det for voldsomt, kan jeg bli litt overveldet og gå min vei. Jeg kan bli ivrig på hendene dine om du kommer for nær meg i lek, men jeg er veldig forsiktig med tenner og klør mot hender, og ofte vil jeg vil heller kose enn leke.

 

Om vi har en matjakt, så er jeg over og under stolbein og opp i vinduskarmer og på hyller før du vet ordet av det. Jeg kan ofte kaste i meg maten, så fostermor bruker matleker for å få meg til å spise litt saktere.

 

Jeg kan klø og klore på puter og møbler, men jeg vet at jeg egentlig ikke får lov. Jeg kan også bruke klorestativ, som fostermor har hørt, men ikke sett at jeg har gjort. Det lot hun meg få fortsette med. I mitt permanente hjem er det fint om jeg har fristende kloreflater og kanskje en pute som er bare min, som jeg kan klore på når jeg koser meg.

 

Du kan løfte meg opp, men jeg er ikke så glad i å bli båret rundt lenge av gangen. Da sier jeg fra når jeg vil ned.

 

Jeg går frivillig inni bur, og særlig om det ligger en godbit der inne. Jeg er stille og oppmerksom på reisen og liker å kunne se meg rundt litt.

 

Jeg har ikke møtt barn hos fostermoren min, men jeg tror det vil gå fint å møte barn, særlig siden jeg er flink til å sette grenser uten å bli sint.

 

Hunder har jeg heller ikke møtt i fosterhjemmet mitt, så fostermor vet ikke hvordan jeg vil reagere. Jeg tror det vil være greit å ha en fluktmulighet å stikke til så jeg kan vurdere situasjonen derfra.

 

Har du lyst til å gi meg det livet jeg fortjener? Send en mail til katt@dooa.no da vel!

Personvern og cookies