Nero og Gulla

Har du litt ekstra plass og hjerterom? Jeg, Nero, og min venn Gulla leter ette et god hjem hvor vi kan få lov å bo til vi blir gamle!

Litt om meg først: Det var en tid da livet ikke var så lett. Jeg bodde ute sammen med mange andre katter, og det var ikke så mye mat til oss alle sammen. Jeg var født her, inn i denne lille flokken som ikke var så flink å dele på maten. Å vokse opp slik er ganske hardt. Mennesker likte jeg ikke, for de var ganske skumle. En dag ble jeg likevel fanget inn sammen med de andre kattene, og ble tatt med til veterinær. Da var jeg så dårlig i magen at jeg ikke klarte å holde meg, det bare rant ut mens jeg freste mot de skumle folka. Selv om jeg freste og klasket litt etter dem med klørne mine, kom de likevel tilbake gang på gang for å gi meg medisin. Jeg fikk også komme i et fosterhjem, hvor jeg fikk en liten kattunge som venn. Gulla heter hun. Vi lekte og hadde det gøy, og sakte men sikker kom formen seg. Jeg hadde hatt så mye orm i magen nemlig, og når ormen ble borte så ble det bedre. Jeg hadde noen runder hvor øyet mitt ble kjempehovent.

Etter hvert så jeg jo at disse folkene ikke var SÅ farlige som jeg trodde. De andre kattene var jo så veldig glade i dem og de kom jo med mat (nam!), vann (ok) og medisiner (æsj!)…. Sakte prøvde jeg å gå litt nærmere dem og de gjorde meg ingenting vondt. Etter hvert fikk de lov å stryke meg litt på hodet og det var jo så godt! Dagene gikk og jeg fikk mer og mer kos av disse folkene. De sa jeg var som en liten traktor, for jeg malte så det duret. I dag ser jeg jo at disse folkene egentlig er ganske kjekke, for deres eneste funksjon er jo å gjøre rent til meg, servere meg mat og drikke og ellers være tilgjengelig for kos HELE TIDEN! Og noen gang er de litt ulydige og koser ikke godt nok, så jeg stanger dem med hodet og da er de ikke dummere enn at de forstår at de har forsømt sin plikt. De har også forstått at de må passe litt på når jeg kommer i sofaen, for jeg SLENGER meg på siden i full kraft for å få kos på magen, og det er like før jeg faller ut noen ganger.

Gulla sier at hun vil jeg skal fortelle at hun også kom fra at sånt sted som meg. Hun ble født ute av en mamma som ikke hadde et hjem. Mammaen til Gulla passet godt på ungene sine, så det var en skikkelig jobb å få dem inn fordi mammaen flyttet ungene sine hver gang de ble funnet. Gulla var bare 5-6 uker gammel den gang, men hun også freste som en skikkelig tiger. Så, vi fant tonen hun og jeg, der vi satt og freste i kor. Men, Gulla ble trygg fort og jeg brukte litt lengre tid. Nå er vi kosete gullskatter begge to, sier fostermor.

Men det er en ting jeg ikke har fortalt enda, som er litt dumt. Du skjønner, da jeg bodde i denne kolonien så var det et smittsomt virus som mange av kattene hadde, et virus som heter calicivirus. Dette er et virus som mange katter har, men ikke alle blir syke av. Jeg derimot fikk øyebetennelse på grunn av dette viruset. Heldigvis responderte jeg godt på øyedråper som jeg fikk, og i løpet av bare noen timer ble jeg allerede bedre. Men, dette dumme viruset er sånn at det ligger i kroppen min, og jeg kan bli syk av det igjen. Hos meg ha det blitt slik at jeg får en øyebetennelse på mitt høyre øye. Jeg er nå vaksinert og det er et helt år siden sist jeg hadde øyebetennelse sist, men det er viktig at mine nye folk er klar over dette og er villig til å følge det opp dersom det kommer igjen. Fostermor sier at øyedråpene ikke er så dyre og at jeg er grei å ha med å gjøre når jeg må dryppes. Jeg syns dette er litt leit, men håper å finne et hjem som vil gi meg en sjanse selv om jeg har det dumme viruset.

Her vi bor nå så ser vi de andre kattene kan få lov å gå ut. Vi har også veldig lyst å gå ut når vi blir store nok og har fått nytt hjem. Det er derfor viktig at vi får et hjem der vi kan få lov å gå ut. Jeg, Nero, må være inne om jeg får utbrudd på grunn av calicivirus, men veterinæren har sagt jeg kan få lov å gå ut når jeg er frisk. Jeg har jo tenkt å være frisk resten av livet jeg da, men sånn i tilfelle ☺

Vi er kastrerte, chippet og vaksinerte. Adopsjonsgebyret er på 2400,- for oss begge.

Kunne du tenke deg å adoptere en kosegris med en bestevenn? Send mail til katt@dooa.no

Sist endret: 08.03.2021

Personvern og cookies