Det har de siste par dagene blitt rettet sterk kritikk mot Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus (DOOA) og en av våre samarbeidende klinikker, Bjerke Smådyr, etter avliving av en syk, id-merket katt tidligere i uken. Vi syntes engasjementet folk viser er bra, men ønsker å bidra med fakta da rykter og uttalelser som florerer på bl.a facebook ikke viser hele bildet.
Vi ble kontaktet i april av en bekymret person ang en katt som hadde gått i området i lengre tid. Finner uttrykte bekymring og syntes katten ikke så helt frisk ut. Vi ba finner legge ut funnet-annonse på www.dyrebar.no, henge opp plakater, samt frakte katten til nærmeste veterinær for å sjekke den for id-merke, noe finner da gjorde. Katten viste seg å være merket med mikrochip og finner tok katten med seg tilbake og forsøkte da å spore opp eier, men etter noen dager uten hell kontaktet finner oss igjen og ba om hjelp.
Mandag morgen ble katten innlevert til Bjerke Smådyr, som igjen sjekket katten for id-merking. Klinikken kontaktet oss umiddelbart med informasjon og vi begynte også å søke etter eier. Vi støtte på de samme problemene som finner gjorde, verken navn, adresse eller noen av telefonnummerene som katten var registrert på førte oss til noen eier. Det ene tlf.nummeret var ikke lenger i bruk og det andre førte til en person som ikke forsto hvorfor flere hadde ringt for å spørre om denne katten som hun da ikke kjente til. Finner hadde også kontaktet personer på bostedsadressen katten var registrert på (som er mange mil unna funnstedet), der fikk hun vite at katt og eier hadde flyttet fra adressen for ca 3 år siden.
Samtidig ble katten gitt en helseundersøkelse ved klinikken og det ble avdekket store tannproblemer. To av hjørnetennene var brukket så langt inn at nerven var blottet, i tillegg til at katten også hadde tydelige tegn til sykdommen FORL. Veterinærene var tydelige på at dette er svært smertefullt for katter og Ludvig hadde levd med smertene i lengre tid og ville evt. kreve omfattende kirurgi. Han hadde også en bilyd i hjertet, noe som ville bety stor risiko å legge i narkose for et lengre kirurgisk inngrep, og katten ville sannsynligvis bli avhengig av medisin resten av livet dersom han hadde overlevd. Etter to dagers oppstalling på klinikken tok da DOOA, i samarbeid med to av klinikkens veterinærer, en avgjørelse om at avliving av dyrevelferdsmessige årsaker var tilrådelig.
Tirsdag kveld mottok vi en e-post fra en person som sa hun var eier og i e-posten bekrefter hun at katten ikke er verken registrert på henne eller at hun visste hvilket mikrochip-nummer han hadde. Onsdag hadde vi får første samtale med eier og måtte gi henne den tunge beskjeden om hva som hadde skjedd.
Denne saken er et eksempel hvor vanskelig arbeid for hjemløse/bortkomne dyr kan være og det finnes ingen vinnere her, kun tapere, selv om alle har jobbet ut fra et ønske om å hjelpe. Om det skal komme noe positivt ut av dette, så håper vi at dyreeiere som har id-merket sine dyr sørger for at dette registeret er oppdatert til en hver tid, slik at denne typen vonde hendelser kan unngås i fremtiden, og eier kan varsles umiddelbart. Vi føler med eier og syntes dette er svært vondt og vanskelig for alle parter.
