|
|
 |
 |
Historien om Bamse |
Etter å ha bodd på Kattehuset i 5 måneder var det plutselig to
mennesker som ville ha meg med hjem. Det synes jeg hørtes både skummelt og
koselig ut, så jeg var litt skeptisk til det. De to første dagene lå jeg
derfor under sofaen i 2 etg., bare ute derfra når jeg skulle på do eller
ha mat. Etterhvert begynte jeg å gå ned i stuen, og for hver dag som gikk
ble jeg bare mer og mer fortrolig og nysgjerrig. Fordi jeg ikke kunne gå ut på 2-4
uker, (jeg måtte visst venne meg til nytt hjem først sa de), likte jeg å sitte på kjøkkenbordet å se ut.
Mamma, pappa og broren min dullet og snakket med meg hele tiden, det var i grunnen ganske koselig og trygt.
I påsken fikk jeg gå ut for første gang, det var nydelig sol og jeg gikk litt forsiktig
ut på terrassen og satte meg i sammen med familien min. Jeg har nemlig en fin hage og
terrasse som bare er min. Vel det kommer ofte andre katter og vil hilse på familien min også,
for de var vant til å komme å få kos, (mamma snakker nemlig med alle katter i mils omkrets).
Noen av kattene har sluttet å komme, de synes nemlig at jeg ser skummel og stor ut, men jeg er jo
bare stor, ikke skummel sier familien min.
Da sommerferien kom ordnet fam. min med "kattevakt". Naboen skulle passe meg en uke,
de har to katter selv, men kom allikevel opp på terrassen og satt hos meg litt hver dag, så jeg ikke skulle føle meg ensom og da
hadde de som regel litt fisk eller indrefilet med seg til meg.
Det ble en fin sommer, men nå er den over, for igår da mamma slapp
meg ut, så jeg det var helt hvitt ute, hun kalte det snø. Dette husket jeg
ikke fra ifjor for da bodde jeg jo på kattehuset og var inne hele tiden.
Uff, det var kaldt å trå på, så nå er jeg bare ute noen minutter av gangen før jeg løper inn i stolen min ved peisen, deilig.
Nå har jeg bodd her på Ekeberg i 8 måneder og jeg har det helt
topp, sover i sengen til mamma om natten og er sjef i huset om dagen. Familien
min sier mange ganger at de var utrolig heldige som fikk meg! Sender med
bilder av meg, så kanskje dere kjenner meg igjen?
Hilsem Bamse |
|
|
|
|
 |
Her er jeg fortsatt på hjelpesenteret. |
På terrassen med kameraten min. |
Jeg koser meg utenfor. |
Broren min og jeg i sofaen. |
Her har jeg oversikt. |
|
|
|
