Smådyr i trafikken

Tilsammen 3 millioner kjøretøyer farter rundt på Norges 90.000 kilometer med veier. Over 5.000 elger, hjorter og rådyr blir registrert drept hvert år. Kollisjoner med mindre dyre blir ikke registrert, men tallet er uten tvil mange hundretalls tusen drepte i året. Dyrebeskyttelsen Norge har innledet et samarbeid med Statens Vegvesen (Vegdirektoratet) for å redusere lidelsene som påføres smådyr i trafikken.

Omfanget av storviltpåkjørsler i Norge er godt dokumentert. Dette er fordi det ofte er snakk om materielle skader på kjøretøyer, og eventuelt personskader. Vegvesenet, forsikringsselskaper og bilistforeninger gjør en betydelig innsats for å minske bilkollisjoner med store dyr. Det er satt i gang forebyggende kampanjer og konkrete tiltak å veiene for å forhindre kollisjoner med hjortevilt.

Mindre dyrearter har fått lite eller ingen oppmerksomhet fra myndigheter, forsikringsselskaper og bilister, fordi kollisjoner med smådyr har marginal økonomisk betydning og sjelden innebærer personskader. Ettersom smådyr har like stor evne til å lide som store dyr, mener Dyrebeskyttelsen at det må gjøres en innsats for å registrere og forhindre påkjørsler av våre mindre medskapninger. Dyrevernlovens krav om at dyr ikke skal komme i fare for å lide i "utregnsmål" gjelder for alle pattedyr, fugler, amfibier og krypdyr.

I Norge er det ikke gjort noen store studier på antallet påkjørte smådyr. I Danmark ble det allerede på 60-tallet estimert at mellom 7,5 og 10,5 millioner dyr (pattedyr, fugler, reptiler og amfibier) ble drept på danske veier hvert år!

En nyere dansk undersøkelse gjort mellom 1995 og 1997, viste et mer beskjedent gjennomsnitt på 2.700 dyr i året, på en 1.200 km langt veinett. Med andre ord, 2,25 drepte dyr for hver km, hvert år. Dersom de danske forholdene gjelder for Norges 90.000 km lange veinett, kan vi grovt sett regne med at rundt 200.000 smådyr overkjøres av norske bilister hvert år!

De vanligste smådyrene som blir funnet drept på veiene i den danske undersøkelsen var pinnsvin (27%), fugler (19%), katter (19%), harer (16%), rev (7%) og grevling (2%).

Høsten og vinteren er den tiden de fleste påkjørsler skjer. Høsten er den tiden dyrepopulasjonene er på sitt største. Mange av disse dyrene er årets avkom og dermed svært uerfarne. Når matmangelen er på sitt verste på vinteren, beveger dyr seg lenger og lenger for å finne mat. Enkelte dyr finner matkilder langs veikanten. Veiene er ofte mørke og glatte på vinterhalvåret uten at de fleste bilister tilpasser farten deretter. Enkelte studier viser at rundt 3/4 av alle påkjørsler skjer vinterstid. Naturforhold gjør også enkelte veistrekninger mer utsatt enn andre. Dyr har ofte faste ruter gjennom landskapet, og det er viktig å bli klar over hvor slike ruter befinner seg. Informasjonen kan brukes til å forebygge ulykker gjennom informasjon og fysiske utbedringer. Faunapassasjer kan bygges under eller over veier. Bedre belysning og rydding av veikanten kan gjøre dyr mer synlige. Lyd, lys og lukt kan brukes for å skremme bort vilt. Gjerder og andre hindringer kan settes opp for å forhindre dyr i å krysse veien.

Dyrevernloven forplikter den som kommer over et dyr i nød å hjelpe "så langt råd er". Denne plikten gjelder for alle dyr (pattedyr, fugler, amfibier og krypdyr) uansett art eller størrelse. Mange mennesker er ikke klar over denne plikten, og stopper derfor ikke for å kontrollere om dyret de har truffet er dødt eller bare skadet. Dersom dyret er skadet skal de sørge for at dyret blir hjulpet eller avlivet. Dersom dyret er et husdyr, er folk i tillegg forpliktet til å gi melding til eier eller politiet snarest.

- Det viktigste virkemiddelet for å forhindre alle typer ulykker på veien er å senke farten. Ti kilometer i timen lavere fart kan være utslagsgivende for om man klarer å stoppe eller svinge unna i tide.

- Hold god avstand til bilen foran, noe som gjør det enklere å oppdage dyr som springer ut i veibanen.

- Husk at dyr beveger seg mest i skumringen og idet dagen gryr. Høst og vinter er de mest farefulle årstidene, da er kjøreforholdene verst, og det er mange uerfarne dyr på leting etter mat.

- Husk at mange dyr lever i flokk. Ser du et dyr, er det ofte fare for at det er andre i nærheten.

- Kast aldri mat eller søppel i veibanen. Matrester og skinnende objekter kan tiltrekke dyr.

- Se etter dyr ved siden av veien. I mørket kan du ofte se gjenskinnet av billyset i dyrets øyne.

- I tillfellet du kjører på et dyr bør du stoppe på et trygt sted og se etter om dyret er dødt. Ikke sett din eller andres sikkerhet i fare, bruk varsellys og refleks.

- Døde dyr bør fjernes fra veibanen for at de ikke skal tiltrekke seg andre dyr, som også kommer i fare for å bli overkjørt. Dersom det dreier seg om et husdyr, er du forpliktet til å kontakte eier eller politiet. Katter og hunder kan være øremerket eller mikrochip-merket. Ha hansker og søppelsekker i bilen i tilfelle du må fjerne et dødt dyr fra veibanen.

- Dersom dyret ikke er dødt, har du plikt til å hjelpe og sørge for at dyret ikke lider unødig. Dersom det er et stort og muligens farlig dyr, bør du kontakte politiet og viltnemnda i distriktet. Understrek at situasjonen er en trafikkfare, slik at politiet og viltnemnda tar situasjonen alvorlig. Dersom det er et mindre dyr, bør du få satt dyret i en eske ved hjelp av hansker eller et pledd, for deretter transportere det til nærmeste veterinær. Veterinæren har plikt til å hjelpe ville dyr som lider, uten å kreve betaling.

- Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for at Statens Vegvesen skal registrere og kartlegge omfanget av påkjørsler av alle dyr - ikke bare storvilt. På denne måten kan problemområder oppdages og tiltak iverksettes.

- Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for at forebyggende tiltak skal innarbeides i planlegging og bygging av nye veier, og i forbindelse med vedlikehold av gamle veier.

- Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for at informasjon om påkjørsler av dyr skal tas inn i kjøreopplæringen.

- Dyrebeskyttelsen Norge sprer informasjon om tiltak for å forebygge overkjøring av dyr, og gir råd om hva som skal gjøres for å redusere dyrs lidelser når ulykken er ute.

1. Årsmelding, Statens Vegvesen, 1999.
2. Madsen A.B. et al., "Trafikdræbte dyr i landskabsøkologisk planlægning og forskning", Faglig rapport nr. 228, Miljø- og energiministeriet, Danmarks Miljørundersøkelser, 1998.
3. G. Göransson et at., "Vägars inverkan på omgivande natur", SNV, Forskningsnämnden (kontraktnr. 7-91/76), 1973.