Svar på vanlige spørsmål Her har vi samlet en del vanlige spørsmål man ofte får når man sier man er opptatt av dyrevern, og gitt en del mulige svar på disse. Vil ikke menneskeverdet reduseres dersom dyreverdet oppvurderes? Nei, tvert i mot! Dyrevern er en videreutvikling av humanismen. Et engasjement for dyrenes velferd styrker vår evne til empati, som igjen kan hjelpe oss med å bedre situasjonen for andre svake grupper i samfunnet. (Se sitatet under.) Er dyrevern å tilegne dyr menneskelige egenskaper? Det er et vitenskapelig faktum at enkelte egenskaper deles av både mennesker og dyr, mens andre er artsbestemte. For eksempel deler vi evnen til å føle smerte, mens menneskets evne til å tenke resonnerende ligger på et høyere plan enn hos dyr. Spørsmålet er hvilke egenskaper som kan gjøre krav på vern mot lidelse. Lidelse har ingenting med intelligens å gjøre, så dyr føler ikke mindre smerte enn mennesker selv om deres mentale kapasitet er underlegen vår. Kanskje føler de smerten enda sterkere, nettopp fordi deres oppfatning av tilværelsen kun er preget av øyeblikket, og fordi de ikke har intellekt og fantasi nok til å distansere seg fra opplevelsen slik mennesker kan. Hvorfor hjelper du dyr som har det vondt, når det finnes så mange mennesker i verden som lider? Man kan like godt spørre en fotballspiller om hvorfor han eller hun ikke bruker tiden sin på å hjelpe mennesker i nød. Det er helt ulogisk å sette to svake grupper opp mot hverandre. Verken mennesker eller dyr skal utsettes for unødvendig lidelse, så det optimale må være å bry seg om alle skapninger. Mennesker besitter vel ikke en begrenset mengde medlidenhet? Hvorfor protesterer du mot jakt, når produksjonsdyr som ku og gris utsettes for mye større lidelser enn ville dyr? Én form for dyremishandling blir ikke moralsk forsvarlig fordi om en annen form for dyremishandling er like ille eller verre. Dessuten - ett sted må man jo begynne! Dyr som er født i fangenskap vet ikke om noe annet liv. Hvordan kan de da savne frihet? Alle dyr har visse grunnleggende, naturgitte behov. Dersom disse behovene ikke dekkes, vil dyret bli frustrert, uansett om det har kjennskap til et bedre liv eller ikke. En mink i en pelsfarm får ikke leve ut sin trang til å bade, og en gris i et moderne fjøs vil lengte etter å kunne rote med trynet i jorda. Dyrs instinkter gjør dem altså i stand til å savne opplevelser de ikke har erfaring med fra før. Dette er vitenskapelig bevist av dyreadferdsforskere. Er ikke alle som driver med dyrevern fanatikere? En fanatiker defineres som en person som er hundre prosent overbevist om en sak. Dermed er vel de fleste andre mennesker også fanatikere? Likevel er ordet, slik det brukes i dag, negativt ladet. Dyrevernere er like forskjellige som alle andre, men de har det til felles at de er glad i dyr, og er motstandere av at dyr skal lide. Og vi kan da stille spørsmålet: Hva er grunnen til at noen føler behov for å gi dyrevernere et negativt stempel? Gjør Dyrebeskyttelsen Norge aldri annet enn å kritisere? Det finnes mange eksempler på at Dyrebeskyttelsen Norge selv iverksetter tiltak for å hjelpe dyr. Blant annet driver vi med omplassering, og vi gir råd og veiledning til dyreeiere. Vi setter også i gang forskning som skal komme dyrene til gode, og påvirker lovgivningen for å fremme dyrenes rettigheter. Samtidig er det vår oppgave å være kritiske. Vi skal beskytte en av de svakeste gruppene i samfunnet mot overgrep fra mennesker. Når slike ugjerninger likevel forekommer, er det på sin plass at vi gir kritikk der den er berettiget. Vi nøler heller ikke med å gi velfortjent ros til de som gjør positive ting for dyrenes velferd. Problemet er at media sjelden setter fokus på disse sakene, og de bidrar på den måten til å gi et lite helhetlig bilde av Dyrebeskyttelsens arbeid. Det går da ikke an å leve uten å skade eller drepe dyr? Nei, men det går an å leve og samtidig skade og drepe færrest mulig. Det er ikke til å unngå at vi tar liv hver gang vi beveger oss. Vi dreper små insekter hele tiden, men dette kan vi ingenting for. I det daglige kan vi likevel redusere antall dyr som dør for vår skyld, blant annet ved å unngå bruk av produkter som er laget av dyr. Og går man på en sti i skogen, behøver man ikke nødvendigvis å tråkke akkurat der det er flest maur. Noen dyrevernere hevder at alle dyr kan lide, og at vi derfor ikke skal spise dem. Men hva med planter? Føler ikke de også smerte? For det første: Det er høyst usannsynlig at planter kan føle noe som helst. De mangler nemlig et sentralt nervesystem. Dessuten ville ikke planter hatt noen nytte av evnen til å kjenne smerte, rett og slett fordi de ikke kan forflytte seg ved en eventuell fare. Hensikten med smertefornemmelsen er jo nettopp å kunne trekke seg unna for ikke å skades, som hvis du skulle legge hånden på en varm kokeplate. For det andre: Skulle det vise seg at planter faktisk kan føle smerte, er det enda en grunn til å velge et vegetabilsk kosthold. Grunnen er at kjøttproduksjon krever større mengder planter enn det ville vært behov for dersom alle mennesker ble vegetarianere. Hvis vi slutter å utnytte dyr, vil alle slaktere, dyreforskere og pelsdyroppdrettere miste jobben. Hvordan skal man plutselig skaffe flere millioner nye arbeidsplasser? Ved en slik enorm omstilling av samfunnet vil det automatisk skapes nye arbeidsplasser. Samtidig kan personer som har arbeidet innen industrier som utnytter dyr, få tilbud om jobber som ligner dem de forlot. Slaktere kan få nytt arbeid innen landbruket, og dyreforskere kan arbeide med alternative forskningsmetoder. Dessuten blir mange av næringene som innebærer lidelse for dyr sterkt subsidiert av våre skattepenger. Dersom det blir slutt på statens økonomiske støtte, vil disse pengene kunne brukes til verdiskapning på andre områder. Har ikke mange av husdyrene våre det bra? Jo, noen, men dessverre ikke alle. Enkelte mennesker innbiller seg at et idyllisk gårdsliv fra gamle dager fortsatt eksisterer, og har ikke fått med seg de enorme forandringene norsk husdyrhold har gjennomgått de siste tiårene. I dag minner mange såkalte gårder mest om fabrikker, der dyrene er maskiner som skal produsere mest mulig. Forsøk på å gjøre driften så lønnsom som mulig har gått på bekostning av dyrenes naturlige behov, som f.eks. plass til å bevege seg på og frisk luft. Hva skjer med alle produksjonsdyrene hvis mennesker slutter å spise kjøtt? Størrelsen på bestandene med produksjonsdyr bestemmes av etterspørselen fra forbrukernes side. Det er en utbredt oppfatning at en overgang til et vegetarisk kosthold vil innebære nedslakting av store husdyrbestander, eller at disse slippes ut i naturen uten videre. Sannheten er at en naturlig nedgang i antall dyr vil komme gradvis. Til vanlig blir produksjonsdyr kunstig befruktet, og hvis det blir slutt på dette, vil bestandene minske helt av seg selv. Hvordan kan du være i mot smertefulle dyreforsøk når disse er nødvendige for fremskritt i medisinsk forskning? På langt nær alle forsøk som påfører dyr store lidelser er ødvendige for vitenskapelige fremskritt. Mange slike forsøk utføres flere ganger, f.eks. av ulike selskaper som konkurrerer med hverandre. I dag finnes det dessuten mange jevngode alternativer til dyreforsøk: Cellekulturer, forsøk in vitro (isolering av dyrevev i reagensglass, innebærer ikke at dyrene lider noen overlast), datamodeller og mekaniske modeller, for å nevne noen. Er ikke jakt nødvendig for å regulere viltbestanden? Moderne jakt omtales ofte som en del av viltpleien. Viltpleien innebærer i mange tilfeller at bestander med dyr holdes kunstig høyt oppe. Dermed skaper de et behov for jakt som ikke ville eksistert uten menneskelige inngrep. Et annet problem er at rovdyrbestandene i enkelte deler av landet er så redusert av mennesker at det ikke finnes nok predatorer i naturen. Zoologiske hager har vel en utdannende effekt, samtidig som de er med på å redde truede dyrearter? Det er blitt gjort undersøkelser om hvorvidt besøk i dyrehager er lærerike. Resultatene ble lagt fram i den nye internasjonale rapporten «The Zoo Inquiry,» der det fastslås at det er minst like mye å lære om dyr fra bøker og filmer, som i zoologiske hager. I gjennomsnitt bruker vi altfor kort tid på å studere hver enkelt dyreart, til at vi kan tilegne oss særlig mye kunnskap i løpet av et dyrehagebesøk. I følge den samme rapporten er det på verdensbasis færre enn tjue eksempler på at zoologiske hager har bidratt til en vellykket reintroduksjon i naturen av populasjoner tilhørende utrydningstruede arter. Er det dyreplageri av meg å ha undulat i bur eller hund i bånd? Hvis du er glad i dyret ditt, gjør du sikkert så godt du kan for at det skal trives. Husk likevel på at ting alltid kan gjøres bedre! Gi undulaten din større frihet i form av mer tid utenfor buret, som forøvrig bør være så stort som mulig. Gå flere turer med hunden din hvis den liker det, og husk at selv med et bånd rundt halsen kan den være med på å bestemme hvor dere skal gå, og i hvilket tempo. Og uansett hvilken type kjæledyr du har, så sørg for at du gir det mer enn nok av stell og oppmerksomhet!