Undulater

Da Sir John Gould tok med seg de første levende undulatene fra Australia til England i 1840, gikk startskuddet for en ny næringsvei i Europa: import av undulater fra det femte kontinent. De grønne dvergpapegøyene ble raskt statussymboler for rike mennesker, og senere så ettertraktet at den australske regjeringen måtte stanse eksporten av fuglene for å hindre en kraftig reduksjon av bestanden. I løpet av de neste 100 årene avlet europeerne fram undulater i utallige fargevarianter; noe som gjør at den populære burfuglen i dag skiller seg litt fra sine ville artsfrender i utseende. Undulatenes adferd har derimot endret seg forbausende lite i fangenskap.

I det norske regelverket finnes det ingen lover som gjelder spesielt for undulat, men dyrevernloven gjelder også for denne fuglearten. Det er forbudt å innføre ville undulater til Norge. Alle undulater som selges i norske dyrebutikker må være alet opp i fangenskap.

Undulater lever i flokker som kan bestå av flere tusentalls individer. Undulatflokkene flyr over det australske innlandet på jakt etter nye og bedre leveområder, og av og til er fuglene så mange at de formørker deler av himmelen. Undulatene er utrolig tilpasningsdyktige, og klarer å overleve i et ørkenlandskap med ekstreme klimatiske forhold. De trives godt i hverandres selskap, og mater og steller hverandre for å styrke samholdet i gruppen.

Innad i flokken lever undulatene i livsvarige parforhold. De er trofaste mot sine maker, og først hvis den ene av dem skulle dø, er det mulighet for at den gjenlevende «ektefellen» vil finne seg en ny partner. Parene får to til tre ungekull hvert år, og etter paringen finner hunnen seg et hult tre der hun verper og ruger på eggene sine. I denne perioden sørger hannen for mat til hunnen, og etter at ungene klekkes, skaffer han også føde til dem.

I Norge lever undulaten utelukkende i fangenskap, og er en populær selskapsfugl for både barn og voksne. Vanligvis holdes undulatene i bur. Burenes utforming varierer veldig, og kjøperen kan selv velge materiale, farge, form og størrelse. For undulatens vedkommende er sistnevnte av stor betydning, fordi mengden med plass avgjør hvorvidt den får flakse med vingene. Et standard bur kan være ca. 100 cm langt, 50 cm bredt og 80 cm høyt, og gir fuglen mulighet til å ta en liten flyvetur bak gitrene. Bunnen av buret dekkes vanligvis med fuglesand, og undulatene trenger også matskål, vannflaske, en eller flere sittepinner og eventuelt noen leker å fordrive tiden med.

Mange undulater holdes innesperret alene i bur nesten hele livet, og frarøves dermed alle muligheter til å tilfredsstille sine naturlige behov. Undulater er som de fleste andre fugler skapt for å fly, og uten denne typen mosjon vil muskulaturen deres svekkes, og faren for at de skal få hjerte- og karsykdommer øker betraktelig. Mange undulater blir overvektige og mister flygeevnen. Siden undulaten er et flokkdyr, er kontakt med artsfrender viktig. Ofte blir heller ikke dette behovet dekket, noe som kan resultere i ensomhet, vantrivsel og i verste fall adferdsproblemer.

Vitenskapelige undersøkelser har gjentatte ganger vist at samvær med dyr har positiv innvirkning på menneskers psykiske og fysiske helse. Spesielt barn ser ut til å ha godt av kontakt med dyr på et tidlig stadium. Ved å ha et kjæledyr de må ta hensyn til, lærer barn å sette andres behov fremfor sine egne, og slik fremmes deres sosiale intelligens.

Det finnes undulateiere og oppdrettere som gir fuglene sine mulighet til å fly fritt mesteparten av tiden, og selv bestemme når de vil tilbake til buret. Andre bygger store «fuglehus» i deler av sin egen bolig, der flere undulater kan bo sammen og likevel ha plass til å bevege seg friere enn i vanlige bur.

Det går an å innrede undulatens hjem i stil med dens naturlige omgivelser. Dette kan gjøres ved å plassere et lite klatretre eller en høyvokst potteplante i et rom der fuglen får oppholde seg. Planten må ikke være giftig, ettersom undulaten gnager på det meste som spirer og gror. Et slikt innendørs tre blir raskt undulatens yndlingsplass, der den kan hvile på greinene og gjemme seg i bladverket. Det er verdt å merke seg at mange undulater elsker å bade. Noen foretrekker en dukkert i et badehus beregnet på fugler, mens andre nøyer seg med jevnlige «duggbad» i en haug med nyvasket salat. Undulater har individuelle ønsker og behov som må tas med i betraktning.

Undulaten har et medfødt flokkinstinkt, og vil savne selskap av andre fugler dersom den holdes som kjæledegge alene. Man bør derfor alltid ha minst to undulater samtidig, for å hindre at fuglene mistrives og utvikler adferdsproblemer.

Undulaten trives bedre jo større plass den har, men det er flere ting det må tas hensyn til ved innkvartering av fuglen. Undulaten bør ikke utsettes for støyende lyder, rystelser av buret, brå bevegelser fra en person i nærheten, skarpt lys om kvelden eller forstyrrelser av nattesøvnen. Buret bør forøvrig dekkes til om natten. Undulaten faller lettere til ro når den har det lunt og mørkt rundt seg. Dessuten er godt renhold av buret uhyre viktig for undulatens helse.

Det er lurt å stimulere undulaten mentalt for å gi den litt hjernetrim. Mulighetene er nærmest ubegrensede, men erfaring viser at disse aktivitetene er populære blant både fugler og eiere:

- Hermegåsa med ord eller melodier (Eieren lærer undulaten ord og korte fraser, eller plystrer en melodi som den skal etterligne).

- Intelligenstester (Disse finnes i et utall varianter, men de vanligste går ut på å vise undulaten et kort med en bestemt farge eller et bestemt antall prikker. Eieren lar to til tre andre kort fungere som lokk på små matskåler. Blant disse kortene skal det være ett som tilsvarer det undulaten fikk se til å begynne med, og i matskålen under skal det ligge frø. Hvis undulaten gjenkjenner det opprinnelige kortet, vil den vippe det til side og få belønningen sin i form av en godbit).

- Klinkekuleleken (Eieren legger klinkekuler på et bord, og undulaten vil ha glede av å dytte dem mot hverandre, både for lydens og bevegelsens skyld).

Dyrebeskyttelsen Norge benytter forskjellige virkemidler for å bedre selskapsdyrenes levekår:

- Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for å styrke smådyrenes rettssikkerhet gjennom bedret lovverk og økt offentlig kontroll og veiledning.

- Dyrebeskyttelsen Norge veileder og opplyser publikum om smådyrenes situasjon og om fornuftig dyrehold.

- Dyrebeskyttelsen Norge samarbeider med forskere og samler informasjon om smådyrs adferds- og helsebehov.

1) Birmelin, Immanuel, «Undulater», Cappelens Forlag, 1999.
2) Wolter, Annette, «Fugler i bur» , Gyldendal Norsk Forlag, 1979.
3) Reither, Nils og Stenersen, Ellen Holm, «Dyrlegeboken for fugleeiere», Forlaget Reither og Stenersen A/S,1993.
4) Waltham, «The Waltham Book of Human-Animal Interaction: Benefits and responsibilities of pet ownership», Pergamon, 1995.
5) J.W. Cappelens Forlag as, «Verdens dyr, Fugler II», J.W. Cappelens Forlag as, 1987.
6) Marshall Editions Development Ltd, «The Marshall Illustrated Encyclopedia of Animals», Marshall Editions Development Ltd, 1998.
7) Lov om dyrevern av 20.12.1974 nr. 73.
8) Forskrift om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander av 02.07.1991 nr. 507.