Gåselever

Hele 85% av verdens produksjon av gåselever konsumeres i Frankrike. Nærmere 15.000 tonn gåselever produseres på verdensbasis av tilsammen 30 millioner ender og gjess. Bare i Frankrike regner man med 15.000 farmer med tilsammen 19 millioner fugler. Omtrent all produksjon foregår sørvest i Frankrike, i regionene Aquitaine og Midi Pyrènèes. Dette er en milliardindustri som gir økonomisk utbytte til ca. 30.000 franskmenn.

Norges Dyrevernlov forbyr tvangsfôring (§8). Paradoksalt nok selges gåseleverpostei i mange delikatesseforetninger, i dagligvarebutikker og på restauranter over hele Norge. Statistisk Sentralbyrå kunne oppgi at hele 5 tonn ble importert til landet i 1998, til en førstehåndsverdi av over en halv million kroner.

Opprinnelig sto gjess for all fois gras produksjon - derav navnet gåseleverpostei. I dag blir imidlertid over 90% fremstilt av ender. Ender er letter å oppdrette og gir bedre økonomi.

Etter at endene leveres fra klekkeriet, i fire ukers alder, lever de ute og gresser. Dette bidrar til å strekke spiserøret i påvente av den neste fasen i produksjonsprosessen. En stund før tvangsfôringen starter får endene fri tilgang til kraftfôr, slik at de legger på seg og blir større.

Selve kraftfôringen gjennomføres ved hjelp av en trakt som tvinges 20-30 cm ned i halsen på dyret. Maten, som hovedsaklig består av mais, pumpes ned i halsen. Prosessen gjentas to til tre ganger daglig over en periode på to uker. Selve tvangsfôringen tar 45-60 sekunder pr fugl.

For å spare tid ved innfanging, er det mest vanlig å oppbevare hver and for seg i et bur av netting eller plast. Burene er så små at anden ikke kan stå normalt oppreist eller strekke på vingene (20cm x 30cm x 50cm). Andens hode stikker ut av en spalte i buret, der den har tilgang til vann.

Ender og gjess er de eneste husdyr som utsettes for systematisk tvangsfôring. Det er ingen tvil om at produksjonen av leverposteien påfører dyr store lidelser i form av unaturlig oppstalling, stressende håndtering, skader til spiserøret og fordøyelsesystemer, og det som er selve målet med det hele - en syk lever.

Like etter tvangsfôringen har endene tydelige problemer med å puste normalt. Diarè er et vanlig problem, som skyldes konsentrert fôr i unormalt store mengder. Utvidelse av buken og vektøkningen fører etterhvert til at endene får problemer med å gå normalt. Mellom to og fire prosent av endene dør i løpet av sine to uker med ufrivilllig fråtsing.

I slutten av 1998 ble EU's vitenskapskommite for dyrehelse og dyrevelferd bedt om å drøfte de dyrevernmessige sidene ved gåseleverpostei produksjonen. Konklusjonen av den hundre sider lange rapporten var at "tvangsfôring, slik den praktiseres i dag, er skadelig for dyrenes velferd". Mindretallet i kommiteen gikk inn for et forbud mot tvangsfôring i EU. Flertallet mente at man måtte ta hensyn til de "sosiosøkonomiske faktorene" som gjelder i Frankrike, og foreslo et antall endringer for å minimalisere lidelsene for fuglene. Kommiteen er enig om at et viktig tiltak for å få til endringer, og eventuelt en slutt på produksjonen, er å gjøre konsumentene bevisste på hvilke lidelser som ligger bak produksjonen av gåseleverpostei.

Dyrebeskyttelsen Norge har arbeidet mot salg av gåseleverpostei i flere år, og benytter flere virkemidler. Dyrebeskyttelsen Norge:

- Har henvendt seg til butikker og restauranter og bedt dem om å fjerne gåseleverpostei fra sine varesortimenter og menyer.

- Har bidratt til å redusere etterspørselen etter gåseleverpostei ved å informere forbrukere om dyrenes lidelser i forbindelse med produksjonen.

1) "Report of the Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare on the Welfare Aspects of the Production of Foie Gras in Ducks and Geese", EU, 1998.
2) Lov om dyrevern av 20. desember 1974 nr. 73.
3) Statistisk Sentralbyrå, Utenrikshandel, produkter av gås- og andelever (varenr. 16022001).